torsdag 15. mars 2018

Piken på toget


 av Paula Hawkins

Når du er sikker på at du vet svaret på gåten tar du feil. Sånn opplevde i hvert fall jeg denne boken.



Rachel tar toget til jobb hver morgen, og under turen kikker hun ut av togvinduet, betrakter husene som farer forbi og danner seg bilder av- og dikter opp historier om- personene som bor i husene. Det er særlig et hus og dets beboere hun fester seg ved, og det er Jason og Jess som hun anser som det perfekte paret i et harmonisk hjem. Helt til den morgenen alt faller i grus: Rachel ser Jess i en het omfavnelse med en fremmed mann. 

Historien vender. Først forsvinner Jess – deretter blir hun funnet – drept.

Når saken videre skal løses viser det seg at historien vi har blitt fortalt innledningsvis slett ikke stemmer. Rachel er ikke på vei til arbeid, hun er arbeidsledig, alkoholavhengig og forlatt av ektemannen. Jess heter ikke Jess, men Megan, og etter at hun blir funnet død begynner Rachel sin egen lille etterforskning. Et valg som gjør at hun selv kommer i politiets søkelys og etter hvert mistenkes for å ha noe med drapet å gjøre. At Rachel er en notorisk lystløgner som stadig endrer sine forklaringer svekker ikke mistanken mot henne, men noe skurrer.

Piken på toget fortelles gjennom tre ulike stemmer: Rachel, Megan (drapsofferet) og Anna: kvinnen som er gift med Rachels eksmann.  Men hvilken stemme skal vi tro på?

En lettlest bok som absolutt er verdt å lese om man liker krim i form av psykologiske thrillere.




Hege




tirsdag 6. mars 2018

Vi sees (ikke)

Av Sara Løkvik Husby

BAKSIDETEKST:
En kveld i september, tilfeldigvis samme kveld som det regner for første gang på en måned, møter Ingeborg en hun tilbringer 16 timer (og et sted mellom 16 og 49 minutter) med. Han er borte når hun våkner, men Ingeborg er allerede blitt mykere enn hun visste var mulig. Hver gang Ingeborg treffer på han igjen (ikke alltid like tilfeldig), er hun forberedt på en avvisning, men får i stedet nye løfter om å sees. Hun får ingen punktum, bare komma, komma, komma. 20-årene er på mange måter et mellomrom, en etappe der underlige kamper kjempes. Ingeborg klarer ikke å komme seg videre, trekke på skuldrene og tenke at det finnes andre. Tilværelsen begynner å rakne. Ingeborg kompenserer med kreative grep i jobben som oversetter, men opplever i stedet at det som gir livet mening blir revet ut, side for side. Dette året, hennes tjuefemte - et utsnitt, som en biopsi av livet - vil endre henne for alltid. Sara Løkvik Husby har bakgrunn som journalist i Adresseavisen. I dag er hun tekstforfatter i et reklamebyrå i hjembyen Trondheim, der også det meste av handlingen i hennes debutroman utspiller seg. 


En kort liten historie om det å gå seg vill i sin egen forelskelse.  Selv om hun ser seg selv utenfra og innser at hun nærmest er besatt av tanken på denne ene: Han. Med løvemanken. Som lover - uten  å holde ord, men som stadig tenner håpet, klarer ikke Ingeborg å gi slipp. Mens familie og venner ser at hun sliter og innstendig oppfordrer henne til å gå videre, så klarer hun det ikke. 

En bok vel verdt å lese. Her har forfatteren klart å fange en stemning og tilstand som mange lesere vil kunne kjenne seg igjen i. Passer kanskje best for unge lesere, men også godt voksne vil ha glede av den.


Hege                

Skrive ut

Skrive ut på skolen

Jeg får stadig spørsmål om hvordan man skriver ut på skolen. På oppslagstavlen ved printeren i biblioteket henger det en plakat som heter Sk...