av
Paula Hawkins
Når du er sikker på at du vet svaret på gåten tar du feil. Sånn
opplevde i hvert fall jeg denne boken.
Rachel tar toget til jobb hver morgen, og under turen kikker
hun ut av togvinduet, betrakter husene som farer forbi og danner seg bilder av-
og dikter opp historier om- personene som bor i husene. Det er særlig et hus og
dets beboere hun fester seg ved, og det er Jason og Jess som hun anser som det
perfekte paret i et harmonisk hjem. Helt til den morgenen alt faller i grus:
Rachel ser Jess i en het omfavnelse med en fremmed mann.
Historien vender. Først forsvinner Jess – deretter blir hun
funnet – drept.
Når saken videre skal løses viser det seg at historien vi
har blitt fortalt innledningsvis slett ikke stemmer. Rachel er ikke på vei til
arbeid, hun er arbeidsledig, alkoholavhengig og forlatt av ektemannen. Jess
heter ikke Jess, men Megan, og etter at hun blir funnet død begynner Rachel sin
egen lille etterforskning. Et valg som gjør at hun selv kommer i politiets
søkelys og etter hvert mistenkes for å ha noe med drapet å gjøre. At Rachel er
en notorisk lystløgner som stadig endrer sine forklaringer svekker ikke
mistanken mot henne, men noe skurrer.
Piken på toget
fortelles gjennom tre ulike stemmer: Rachel, Megan (drapsofferet) og Anna:
kvinnen som er gift med Rachels eksmann.
Men hvilken stemme skal vi tro på?
En lettlest bok som absolutt er verdt å lese om man liker
krim i form av psykologiske thrillere.
Hege