Boken handler om ekteparet Karsten og Marianne som har en trygg og god tilværelse sammen med sine to små døtre Henriette og Elise inntil den dagen Marianne oppdager at Karsten er utro mot henne. Etterhvert begynner hun å mistenke Karsten for mer enn utroskap - har han rørt døtrene deres på en mer intim måte enn en far skal?
På bakgrunn av sine mistanker oppsøker Marianne statsadvokat Edvard Frisbakke (Den rettferdige) som er et kjent navn i media for sitt arbeid med sedlighetssaker. Han overbeviser Marianne om at hun har rett i sine mistanker, og det blir rettsak og felling av dom.
Både før- under og etter domsavgjørelsen hevder Karsten sin uskyld - han elsker døtrene sine, og nyter å være sammen med dem, leke med dem og berøre dem, men ikke på den måten. Likevel stiller han seg selv spørsmålet om han kan ha gjort dem noe som kan oppfattes som usømmelig.
Helene Uri tar opp viktige spørsmål i forhold til incest i denne boken: Er den anklagede skyldig allerede før dommen faller? Vil samfunnet noen gang akseptere en tidligere mistenkt eller dømt i sedlighetssaker, og hva med barna, kan man egentlig stole på deres forklaringer i slike saker?
Dette er en bok til ettertanke som belyser en sak fra flere sider. Den er gripende og vond å lese, men absolutt verdt det. Jeg har den i et eksemplar her på Lille Alexandria.
Hege
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar