tirsdag 1. oktober 2013

Den onde arven


av Thomas Enger (Gyldendal 2013).

I dag fant jeg ut at jeg er død.
Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år.
Min egen dødsannonse.
Så var det ikke bare en vond drøm.

Bare det første avsnittet i prologen til boken gjør meg nysgjerrig på å lese videre i den.


 Julie er 16 år gammel og bor sammen med bestefaren sin. Faren hennes forsvant for 15 år siden, og som en følge av dette har moren hennes kommet i en mental tilstand som gjør at hun må bo på sykehjem i en alder av 43 år.

På skolen blir Julie ertet av de kule jentene som slenger ukvemsord til henne og plager henne med djevelske påfunn, men hun tar ikke igjen. Dette er hverdagen hennes - og hun biter det i seg - helt til den dagen kommer som forandrer alt..

På en tur i skogen blir Julie trukket mot et rødt lys som skinner forlokkende ute i alt det mørke, og gjenstanden hun finner skal vise seg å endre livet hennes radikalt! Plutselig viker maurene på skogbunnen vekk fra henne, katten hennes viser tydelig redsel når den ser henne og 13 ravner har tatt plass utenfor huset hennes der de vokter henne med intense sorte øyne...

Julie blir trukket inn i en rekke av hendelser som får henne til å innse at farens forsvinning for 15 år siden ikke var en tilfeldighet. Hun begynner derfor å søke rundt i familiens fortid som skal vise seg å romme flere mysterier og personer enn hun i sin villeste fantasi hadde kunnet forestille seg.

Dette er en bok som suger leseren til seg fra første stund. Med en blanding av magi, etterforskning og spenning ligger boken sjangermessig i en krysning mellom krim, fantacy, science fiction og spenningsroman. En utrolig spennende ungdomsroman. Anbefales!

Hege