Jeg har lest "Professor Andersens natt" av Dag Solstad

Et mord natt til første juledag og et øyenvitne: professor Andersen. Alt ligger til rette for en sedvanlig kriminalroman, men dengang ei. I denne Solstad-romanen tar handlingen flere overraskende vendinger. Er det riktig å melde fra når en har sett noen myrde? Professoren er jo ingen tyster heller...

Professor Andersens natt begynner altså som en helt vanlig kriminalroman, men det skal vise seg at boken er langt mer enn det. Vi blir, gjennom professor Andersens tanker og handlinger, vitne til hvordan den besteborgelige, middelaldrede Oslo-mannen unngår å konfrontere realitetene og unnskylder sine handlinger ovenfor seg selv. Hans unnskyldninger inkluderer både hans eget forhold til Gud og til Ibsen, dessuten er han svært opptatt av hvordan omverdenen oppfatter ham og det virker som om det å unngå å tape ansikt er viktigere enn å handle lovmessig korrekt.

Dag Solstad gir oss i denne romanen et bilde av "Frogner-mannen" som en selvopptatt og realitetsunnvikende skikkelse. Boken er både irriterende og humoristisk, samtidig som den hele tiden holder den røde tråden omkring mordet som professoren har vært vitne til, og som tydelig gnager på samvittigheten hans, før den til sist ender opp i en noe overraskende avslutning.

En kort, lun og velskrevet bok i ekte Solstad-stil!

Hege