Vi følger 19 år gamle Mari Asai gjennom en våkennatt i Tokyo i Japan. Hun vil ikke være hjemme og sove denne natten, og befinner seg derfor på en kafè hvor hun sitter og leser. Mens hun sitter der dukker det opp en tynn, hengslete fyr som gjenkjenner Mari som søsteren til den vakre Eri. Gutten heter Tetsuya Takahashi og spiller Trombone i et jazzband som øver i et kjellerlokale om natten. Han setter seg ned ved Maris bord og gjennom deres samtaler blir vi gradvis kjent med dem og deres historie. Mesteparten av boken handler om samtalene mellom Mari og Tetsuya, men blir avbrutt av flere hendelser i Tokyo-natten samt av at fortelleren i boken forflytter seg mellom Mari og hennes sovende søster Eri. Disse avbruddene gjør at boken hele tiden holder et spenningsnivå som gjør den vanskelig å legge bort. Leseren blir nysgjerrig av fortellerstemmen som stadig lar det henge igjen noen "løse tråder" underveis i historien. Disse trekkes etterhvert sammen og vi ser sammenhengene tydeligere etterhvert som handlingen skrider frem.
Murakami klarer nærmest på poetisk vis å trollbinde leseren med denne fortellingen og jeg synes, uten helt å vite hvorfor, at boken var utrolig fascinerende.
Jeg har forresten fått inn litt nye blader også:
-Time 11juni-12
-Numèr 02/12
-Design Interiør 03/12
-Blikk 6/7-12
-Fodterapeuten juni-12
-Gemini
Hege
