Jeg gikk ikke i begravelsen til Alice. Jeg var gravid da, vill og vanvittig av sorg. Men det var ikke Alice jeg sørget over. Nei, jeg hatet henne, og var glad for at hun var død. Det var Alice som hadde ødelagt livet mitt. Hun hadde tatt det beste jeg hadde og smadret det i en million biter som aldri kunne settes sammen igjen …Slik begynner Katherines historie. Den talentfulle lillesøsteren hennes er blitt myrdet på brutalt vis, og Katherine flykter fra en familie i oppløsning, indre demoner og et nådeløst mediepress. På den nye skolen holder hun seg mest for seg selv, og nyter at ingen kjenner henne.
Så kommer Alice – en smellvakker, populær og uimotståelig partyjente som er fast bestemt på å bli venninne med Katherine og hjelpe henne i gang med å leve livet igjen.
Sakte finner Katherine veien ut av mørket og tilbake til gleden, og hun føler en dyp takknemlighet overfor Alice. Men den sjarmerende Alice har også en mørkere side – og sine helt private grunner til å komme så tett på Katherine som mulig.
Når Katherine så for alvor begynner å lure på om Alice er en person hun ønsker å ha som venn, oppdager hun noe annet: Alice liker ikke å bli skjøvet til side …(kilde: Gyldendal)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar