Det verste som finnes er å miste et barn. Gunnhild Corwin mistet barnet sitt. I 2005 skrev hun boken "Idas dans" om datteren som fikk leukemi og døde bare 19 år gammel. Den ble en bestselger og har nå solgt hele 77000 eksemplarer.
I "Etter dansen" forteller Gunnhild Corwin om livet etter Idas død. Hun slår sprekker i oppleste og vedtatte sannheter og tabuer om sorg, og hun erkjenner at det finnes ingen oppskrift på hvordan vi skal leve våre liv eller sørge vår sorg. Ingen sørger bedre eller dårligere enn andre. Bare forskjellig.
Men er det mulig å bli helt lykkelig igjen etter å ha mistet barnet sitt? Kan man klare å bli ferdig med sorgen? Eller går det rett og slett an å leve et meningsfylt liv sammen med sorgen?
Men er det mulig å bli helt lykkelig igjen etter å ha mistet barnet sitt? Kan man klare å bli ferdig med sorgen? Eller går det rett og slett an å leve et meningsfylt liv sammen med sorgen?
"Etter dansen" er en vakker bok om å velge livet - om å leve med sorg som en naturlig følgesvenn. Og om å leve det livet man har, ikke det livet man kunne hatt. kilde: Aschehoug
I likhet med "Idas dans" er "Etter dansen" skrevet i et lettfattelig språk og med en subjektiv innfallsvinkel. Corwin skriver om sine tanker og følelser rundt det å miste datteren sin, og presiserer flere ganger at alle sørger og bearbeider sin sorg ulikt, og at det ikke finnes noe fasitsvar på hva som er riktig. Tross et trist tema er boken lettlest.
For å få utbytte av boken bør man ha lest "Idas dans" først, idet det stadig henvises til hendelser fra denne.
Hege
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar