Men aldri si aldri. I høstferien ble fristelsen og nysgjerrigheten for stor. Mens lærere og elever hadde fri fikk jeg ryddet i hyllene - og der sto boken - dermed var det gjort.
Jeg ga den en sjanse og ble ikke skuffet. Fra det overmennesket som Hole fremstilles som i Snømannen er han nå tilbake til noe som ligner den gode gamle helten/antihelten. Denne gangen handler det om vampyrisme og det er en god del blod og makabre fremstillinger her også, men uten at det tar helt over.
Det hele starter på en bar i Oslo der en kvinne møter en mann som hun har chattet med på datingappen Tinder. Et mislykket møte som ender nesten før det har begynt, men det er ikke alt: innen kvelden er omme er en av dem død, og ikke lenge etter finner nok et dødsfall sted, mistenkelig likt det første. Jakten på en mulig seriemorder er i gang.
Harry Hole som har gått fra politiyrket til å undervise på politihøyskolen blir noe overraskende headhuntet av politimester Mikael Bellman for å bistå i etterforskningen til tross for deres mildt sagt kjølige forhold fra tidligere saker. Årsaken til dette er at Bellman er i ferd med å forlate politimesterstillingen for å inntre i rollen som landets nye justisminister og nødig vil at en mislykket etterforskning skal stikke kjepper i hjulene for ham. Hole tar oppdraget og steinen begynner å rulle...
Som nevnt så er det vampyrisme og blodtørst som er temaet i boken, og det er mye gørr og ekle fremstillinger. Likevel får vi mye mer også: et persongalleri bestående av arketyper som en treningsgal VG-journalist, en vampyrisme-ekspert samt en tyrkisk pubeier med gode hensikter og lite hell. I tillegg er Hole selv og familien i fokus denne gangen. Slik at det makabre oppveies litt av hverdagslige skildringer.
Boken har en velkjent spenningskurve fra tidligere Nesbø-romaner, og når jeg først begynte på den var den vanskelig å legge fra seg. Spennende, ekkelt, fascinerende og overraskende!
Hege
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar